Bedårende Akeleier

Akeleiene har sakte men sikkert funnet veien til mitt blomsterhjerte. 

Der har de fått en stor og sannsynligvis evig plass:)

De smykker hagen til både hverdag og fest.  

De kler seg så gjerne om i ny prakt fra år til år. 
Den skinner like godt i skyggen som i solen. 
Gjør seg til venn med alle sine blomsternaboer og får dem gjerne til å ta ekstra godt ut. 
Dette er min hyllest til Akeleien. 
Akk, hvor er du bedårende!

Dvergakeleien 'Alba' og 'White Barlow'

'Elin' kaller jeg denne, oppkalt etter vår kjære nabo som ble over 90 år. 
Fått den fra hagen hennes.

Litt historie 

Den vanligste og opprinnelige fargen er blå. 
Planten ble opprinnelig dyrket i klosterhagene som medisinplante.
Akeleie ( Aquilegia vulgaris) kommer opprinnelig fra mellom- og sør-Europa, og Nordvest-Afrika. I Norge er den første gang nevnt av Hildegard Bingen på 1100-tallet. 
På den tiden var den ansett som en god medisinsk plante. 
Den skulle være febernedsettende, og virke mot barnekramper og hovne lymfekjertler. Senere har det vist seg at planten inneholder blåsyre, og derfor er farlig å bruke.
(kilde nrk.no)

'Bordeaux Barlow'

Denne åpenbarte seg i villnisset bak låven i fjor. Der kunne den jo ikke stå skjult for øyet. Nå troner den i bedet. 

'Black Barlow '

'Nora Barlow'

Denne rosa har jeg døpt 'Fagertunhagen', som er giverens bloggnavn:).

Akeleiefrøstjernen ruver 2 meter over bakken i år. Et praktfullt syn! 
'Sky is the limit....

Neste år skal flere sorter få sin velfortjente plass på Enerhagen.