Jeg liker vinteren, men den er også en årstid fylt til trengsel med lengsel. Det er på alle måter en godhjertet lengsel. Jeg lengter tilbake til sommeren som var og til våren som kommer. Tenker på hvor heldig jeg er som bor et sted med markante årstider, som alle har sitt flotte særpreg. Som hageelskere har vi alltid noe fint å lengte etter. Vi er priviligerte som får være så nær på naturens syklus.
Jeg lengter og minnes tilbake fjorårets vandring i Botaniska Trädgården i Gøteborg. For en oase!
Jeg lengter etter å se snøklokker og Eranthis forsiktig stikke sine skjønne hoder opp av bakken. Det kommer vår, det kommer vår - kan de berette.
Jeg lengter etter gjensyn med krokus og iris. De setter virkelig farge på hagen.
Jeg lengter etter tepper av vårstjerne, muscari og hvitveis.
Lengselen er også stor etter å beskue solen lyse opp mine Ruterliljer og Pallidiflora.
Lengselen etter å berøre de myke og dunete Kubjellene er stor.
Lengter etter disse kraftfulle kulene og andre primula.
For ikke å glemme TULIPANENE!! Den lengselen er vanskelig å sette ord på. Disse krispe skjønnhetene. Javisst, gjør det godt når knoppene brister og kjærligheter på pinne fargelegger helge hagen.
Jeg lengter og det føles så godt. Hva skulle vi gjort uten lengsel?
Riktig trivelig helg alle sammen!