28. juni 2018

Tid for ferie


Endelig er det tid for første runde med ferie. I morgen venter dette huset på oss i Laroques des Alberes i Sør-Frankrike. Der skal vi nyte landsbylivet og en fantastisk hage i en uke. Skal bli himmelsk deilig. Så får jeg dobbelt opp med å nyte roser og Martagon i min egen hage før avreise. Livet kan ikke bli bedre!




Mary Rose har etablert seg godt nå og kom med mange blomster. 


Første blomstringen til Louise Odier er på hell, men vi har jo en runde til i vente.


Burgundy Ice - Hvilken lekker farge!!


Doctor Jamain har også en farge helt etter min smak. Har så langt kun bydd på èn rose, men den er til gjengjeld veldig vakker. Rose de Rescht flyttet jeg i fjor, så den trenger nok denne sesongen til å finne seg til rette.


Rhapsody in blue er noe helt for seg selv og byr på nye drakter gjennom blomstringen.


Romanze kan man alltid stole på. Ser ut til å trives uansett forhold. Prangende og munter farge.


Princess Alexandra of Kent er i storform etter at den fikk en plass med mer sol. Summersong likte ikke vinterens kulde, men begynte å vokse fra første verset igjen. Det gikk fort.


Jeg blir myk om hagehjertet av Martagon og når de rosa har takke for seg trer de andre frem. Denne nydelige hvite har jeg fått av en hagevenn.




Fairy Morning


Claude Shride er fader meg blitt nesten to meter høy etter bare to sesonger. Har ikke sett på maken!


Til slutt Peppard Gold, som blomstrer for første gang i år. Så delikat og vever.

Med disse skjønnhetene i minne drar jeg til atter et paradis.
Ha en fin sommer her hjemme så lenge!

24. juni 2018

Rosa gleder



Rosafarger slipper ikke inn andre steder enn i hagen min og det tok sin tid før de fikk plass der også. Jeg liker egentlig best farger med temperament og energi, men har med tiden erkjent at duse og rolige farger komplementerer og skaper helhet i hagelivet. Må innrømme at bedet med Peoner og andre rosafarger stadig blir utsatt for min beundring og at det kanskje er det vakreste bedet i Junihagen. Så sånn ble det:)


'Sarah Bernhardt' og Martagon i tett omfavnelse. Man må ha et hagehjerte av stein for å ikke bli grepet av deres skjønnhet.




'Festiva Maxima' er jammen ikke beskjeden den heller, selv om den er mest hvit.


Dette er den første Pionen jeg plantet på Enerhagen. Den fikk jeg av fine kollegaer. Synd at navnelappen er borte. Noen som kan hjelpe meg?




Kantabstorkenebb 'Biokovo' er ny av året og pryder så fint i steinbedet. Jeg er veldig glad i Scabiosa. Den lilla i samme bedet som denne rosa har vandret heden i år. I bakgrunnen er Storkenebb 'Dreamland'.


Rosa Blåkoll 'Summer Daze' blomstrer så fint i steinbedet mitt.


Stjerneskjerm og gode gamle Storkenebb 'Patricia'. Den fikk jeg av en hagevenn for flere år siden og den har blitt til flere med tiden. Enormt lang og rik blomstring. 


Til slutt Akeleien 'Nora Barlow', som jeg tror er feilmerket. Hvis ikke den har gått sine egne veier i utviklingen da:)

Riktig god Midtsommerhelg til dere alle!

20. juni 2018

Kalde farger gir sjelevarme


Jeg har stor sans for blålilla toner i hagen. Jo visst befinner de seg i den kalde fargeskalaen, men jeg blir varm i hagesjelen min av å ha dem rundt meg.  


Storkenebb 'Orion' har vært lenge i hagen min og den har blitt delt flere ganger. Alltid blå himmel i nærheten av disse.


Ved siden av 'Orion' har vi den bedårende 'Philippe Vapelle'. Skulle gitt mye for at slike en skjønnhet blomstret litt lengre.


Allium unifolium plantet jeg for et par år siden. Den er riktig så fin og blomstrer litt senere enn  de fleste andre Allium jeg har.


Salvie 'Schwellenburg'. Like den så godt. Litt rufsete og rampete, skiller den seg ut fra resten av Salviefamilien på Enerhagen.




Denne lavendelen må ha en ekstra kraft i seg. Den eneste som har overlevd minst fem vintre - flere av dem rimelig tøffe.


Fagerklokken har jeg et litt dobbelt forhold til. Den sprer seg noe inn i granskauen og må disiplineres med hard hånd. Men når den står i blomst er alt det glemt.


 Vaiende Scabiosa kan man godt holde av. Det samme med det fornøyelige teppet av velduftende Kryptimian.
Ja, sjelen kan uten tvil bli varm av det kalde.