20. juni 2018

Kalde farger gir sjelevarme


Jeg har stor sans for blålilla toner i hagen. Jo visst befinner de seg i den kalde fargeskalaen, men jeg blir varm i hagesjelen min av å ha dem rundt meg.  


Storkenebb 'Orion' har vært lenge i hagen min og den har blitt delt flere ganger. Alltid blå himmel i nærheten av disse.


Ved siden av 'Orion' har vi den bedårende 'Philippe Vapelle'. Skulle gitt mye for at slike en skjønnhet blomstret litt lengre.


Allium unifolium plantet jeg for et par år siden. Den er riktig så fin og blomstrer litt senere enn  de fleste andre Allium jeg har.


Salvien til høyre har jeg mistet navnet på. Like den så godt. Litt rufsete og rampete, skiller den seg ut fra resten av Salviefamilien på Enerhagen.




Denne lavendelen må ha en ekstra kraft i seg. Den eneste som har overlevd minst fem vintre - flere av dem rimelig tøffe.


Fagerklokken har jeg et litt dobbelt forhold til. Den sprer seg noe inn i granskauen og må disiplineres med hard hånd. Men når den står i blomst er alt det glemt.


 Vaiende Scabiosa kan man godt holde av. Det samme med det fornøyelige teppet av velduftende Kryptimian.
Ja, sjelen kan uten tvil bli varm av det kalde.

18. juni 2018

Duft av honning


Himmel for en vidunderlig duft som brer seg over Enerhagen for tiden. All honnør går til Honningrosen - Helenea 'Hybrida'. I år er den virkelig på sitt beste. Den strekker seg både i bredden og høyden med en overdådig blomstring. Humlene summer rundt den i ren begeistring. Det gjør jeg også! Den fortjener en aldri så lite billedras.






'Louise Odier' finner seg i at Honningrosen tar plass og den bidrar så absolutt med å forskjønne bedet.



Jeg tror rett og slett at den må flyttes til en plass der den får dominere alene. For det ser ut til at 'sky is the limit' for veksten.


God ny uke til alle sammen!

16. juni 2018

Martagon og andre herligheter


Du Milde, Mektige og Makalause Martagon! Den er så skjønn at det er til å miste munn og mæle av. Som jeg har nevnt tidligere, så vokser det faktisk en hel skog av disse på en for lengst fraflyttet nabotomt. Jeg har kunnet grave opp så mange som jeg bare lyster og løker er sendt pr post til mange andre hagefolk. Det er en fryd å kunne dele slike gamle skatter med andre. 





Honningløken har virkelig grepet tak i meg i år, selv om den har stått der i flere år. Synes den er så fin sammen med dansende Akeleier.


Måtte ta med noen bilder til av Austin rosen 'Chianti', som jeg plantet for to år siden. I år kom den med de nydeligste blomster.  Kattemynten står så fint og vaier foran den.



Blågull popper opp på nye steder og det begynner å bli en del etterhvert. Men det er jo greit, for den pryder i junihagen. 'Phlomis tuberosa' er i leppeblomstfamilien, men finner ikke et norsk navn på den. Løvehale heter den oversatt fra svensk:) Det duger!


Allmektige Akeleier får man jo slettes ikke nok av! 



I år har jeg virkelig satt stor pris på Salviene mine. De har "stått an av" i tørken og ledet an forsommeren. Jeg svarte med å plante fire stykker til. Kan fort bli enda flere:)

Jeg lenker til TrädgårdsFägring

12. juni 2018

Peoner og roser på tronen


I juni foregår det en svært lystbetont og vennligsinnet kamp om plassen på tronen i hagen. Akkurat nå er det peoner og roser som besitter den med all sin prakt. Beundringen  er så stor at man nesten ikke får puste. Til å bli helt 'månebedotten' av, som vi så pent sier i Bergen. 


De to navnløse, hvorav en dufter noe aldeles himmelsk, spratt først ut og åpenbarte seg som innbydende bløtkaker. For et par år siden plantet jeg noen Martagonliljer som skulle holde dem med selskap og de blomstret for første gang i år. Hvilket syn!





Like etter fulgte 'Sarah Bernhardt', så dus og lekker.

 

Deretter kom 'Solange' opp på tronen. 





Jeg har sirklet rund Peontronen hele helgen. Ikke mulig å se seg mett.


Ikke nok med det! Flere av rosene har begynt å blomstre. Først ut er min kjæreste Prestegårdsrose 'Alba Maxima'. Roseeksperten Dag Lyngar identifiserte den for meg i fjor. Jeg fant den skranten i villnisset bak låven for en del år siden og plantet den i et bed. Der frydet den seg av trivsel og vokste seg stor med et vell av blomster i løpet av et par sesonger. Den må være mange, mange år gammel. Tenk å være så heldig å ha en sånn skatt i hagen!



'Louise Odier' har virkelig eksplodert i år, både i omfang og med blomstring. Det har tatt noen år og jeg var i ferd med å gi den opp. Tålmodighet er også en dyd...


Til slutt Austin rosene 'Chianti' og 'Mary Rose'. Førstnevnte blomstret for første gang i år og hvilken herlig farge!

Jeg nyter og nyter, mens tronfølgerne står i kø fremover.