16. juli 2019

Aicha


Det er ingen hemmelighet at jeg er en av de som setter pris på gule blomster. Fargen får ikke regjere hos meg, men den er absolutt godt representert i hagen. Rosen 'Aicha' er et riktig så pent så innslag i så måte. Det er mer enn fargen jeg liker. Den blomstrer tidlig, remonterer, tåler skygge, er herdig (H6), frisk og frodig. Ikke minst er den en magnet på humler og bier. Fargeskalaen går fra sitrongul til dus kremfarget.
Må spandere noen bilder på den.


Sammen med Martagon og Storkenebb 'Patricia' er den riktig så staselig.




Her er den i siste fase av blomstingen. Nesten som gjennomsiktig porselen.


Til slutt sniker jeg med en gammel rose som jeg fikk av naboen i fjor. Han fortalte at den måtte være over 100 år og var i sin tid tatt med av hans bestemor fra en øy ute i Vänern. Det ser ut til å være en buskrose. Dufter aldeles nydelig. Så er det Tantau rosen  'Senteur Royale' som jeg kjøpte på Hesleberg gartneri for et par år siden.  Stilkrose med store fylte blomster som har en himmelsk duft med hint av sitron. 

Det er en fryd med roseblomstringen i år. Glemte kameraet hjemme forrige helg og fikk dermed ikke knipset alle de andre skjønnhetene som er i full blomst. Regner med de står seg til neste helg.) God uke til dere!

12. juli 2019

Rosedryss


Roseblomstringen på Enerhagen er i full vigør. David Austin rosen 'Mary Rose' topper høyt blant mine favoritter.  Store fylte skålformede blomster. Deilig duft og god remontering. Blir ca 1,2 meter høy. 






Remontantrosen 'Souvenir du Dr. Jamain' er bare så nydelig med sin dype farge og fantastiske duft. Bør faktisk plantes i noe skygge. Blir ca.3 meter høy, H4. 


'Princess Alexandra of Kent' fra Austin har en frisk duft av te som over tid får en sitronaktig parfyme med et hint av solbær. Blomstene er store og har en varm og glødende rosa farge. Remonterer og blir ca 1,5 m høy, H4.



'Alle'  viser bilder av 'Rose de Rescht' som bugner av blomster. Jeg har slitt med å få min til Jeg gjødsler og steller etter beste evne, men den vil seg liksom ikke helt. I år er den ikke så verst, så får vise frem de få blomstene den foreløpig har å by på:) Skal jeg være helt ærlig, så er ikke dette en rose jeg hadde valgt igjen, spesielt etter at jeg oppdaget det vellet av fine sorter som finnes i roseverden. 


Austin rosene 'Chianti' og 'William Shakespeare' er akkurat i den fargeskalaen jeg liker best. 



 'William Baffin' er en busk-/klatrerose som blir ca. 1,5-2,5 m høy, stive opprette greiner. Blomsterrik, meget hardfør (H7) og tåler skygge. Litt rufsete og rampete. 
Sånne roser glir rett inn på Enerhagen.

Ha en fortreffelig helg alle sammen.
Jeg lenker til  TrädgårdsFägring

9. juli 2019

I rosens navn


Det tegner seg til å bli et år i rosenes navn. Etter et særdeles rosefattig år i fjor er de nå kommet med all sin pomp og prakt. Dette til tross for uhorvelige mengder utøy, som bladveps og lus. Jeg må bare slippe løs et bilderas av min høyt skattede og ærverdige Prestegårdsrosen Alba Maxima.


 Som jeg har fortalt i et tidligere innlegg, så fant den skranten i villnisset bak låven for en del år siden og plantet den i et bed. Jeg var intetanende om navnet og først i fjor fikk jeg hjelp av roseeksperten Dag Lyngar til å identifisere den. For en lykke og for en skatt jeg hadde funnet! Den stortrives og strekker seg i alle retninger. Byr på en aldeles himmelsk duft og et vell av blomster. Den er så vakker at jeg blir litt rørt.






Denne 'Schneewittchen' har gått for lut og kaldt vatten i flere år. I vår fikk jeg endelig flyttet den til mer levelige forhold og det er den åpenbart takknemlig for. Til høyre en gammel Villrose som også har profitert på å bli flyttet fra skogen og til bedet. Måtte tynne den hardt ut i år, men den er like blid.


'Constance Spry' fikk veldig hard medfart av rosebladvepsen og jeg fryktet at den ikke ville blomstre i år. Den trosset og ble så fin.




'Louise Odier' ble også flyttet i vår og det fra en solrik plass til et sted med mye skygge. Måtte ha en rose på østsiden, som holder Prestegårdsrosen med selskap og som fortsetter festen alene  etter at førstnevnte gir seg. Louise ser heller  ikke ut til å ta seg et år med "sturing" og tilpassing på nytt bosted. 

I år er det virkelig roseår på Enerhagen og det ser jeg at det er hos mange av dere også!
Husk å nyte og sanse rosene, deres skjønnhet og dufter så ofte dere bare kan.