Den siste rose

Den siste rosen i hagen bringer frem de vakreste og "sørgeligste" barndomsminner. Både min mor og farmor har utallige kvelder dysset meg varsomt i søvn med sangen om rosen og sommerfuglen. De slapp ikke unna når de prøvde å bare ta ett vers:) 

Jeg kan fortsatt kjenne den samme følelsen når høsten siger på.

"Den siste rosen, sto i kveldens blå,

da hun den siste sommerfuglen så.

Og rosen sa: Nu er vår sommer slutt

og mine kronblad strøs for stormen ut.

Bli her hos meg du vakre sommerfugl

når høsten raser hviler du i skjul. 

Men sommerfuglen enset ikke det,

den løftet vingene og fløy av sted.

Den fløy og fløy, da nattens mørke kom,

den angerfull til rosen vendte om.

Den ville be om hva den vraket nyss

en seng av purpur og et dronningkyss.

For sent, for sent, for nu var rosen død,

og kun en tistel den til hvile bød.

Slik endte det da sol i østen rant,

 at man en sommerfugl blant tistler fant.

Riktig god helg og sov godt!

Tidenes september!

Det har vært tidenes september! Masse sol og varme kombinert med tiltrengte regnbyger og høstens inntog med kjølige kvelder og netter. Jeg ble overveldet over hvor mye som fortsatt blomstret da jeg kom på Enerhagen etter flere ukers fravær. En sann fryd å vandre rundt i en herlig blanding av sensommer og høst. Denne nydelige stemningen holder vemodet over tiden vi går inn i litt mer på avstand. 

Jeg har fått fullstendig dille på Løvemunn og neste år skal jeg så i enda større mengder. Først og fremst fordi de er så himla vakre, som om de er laget av den mykeste speilfløyel. I tillegg blomstrer de utrolig lenge, finnes i både lave og høye varianter, sneglene spiser dem ikke og de sår seg selv. 'Her har vi Black Prince' til venstere og 'Potomac crimson' til høyre. 

Løvemunn 'Bronze Elegance' er bronesoransje i startfasen og bli gradvis blekere med innslag av gult. Sånt hamskifte kan vi like.

Geum og Storkenebb 'Orion' har nylig flyttet sammen og ble et slående fint par. Lenge siden Geumen har blomstret så rikt i to omganger. Godt jeg husket å klippe den ned etter første runde. Solbruden er jo i en egen klasse. Brudekjolen blir litt løsere og mer frigjort på høsten og dansen går over i sakte vals.

Den siste rose 'Summer Song' søker varme hos hos en fortryllende ball av Høstasters. Denne typen er lavere og blomstrer tidligere enn sine navnesøstre.

Høstblomstrende 'Crocus Speciosus Album' og Tidløs. Så flotte begge to.

Bergknapp med en enslig Storkenebb uten navn. Klematis 'Cote' d'azur' er av den mer kortvokste typen og sistemann ut med blomstringen på høsten. Ikke ofte så mange blomster rekker å slå ut før frosten kommer. 

Potentilla Cinquefoil 'Miss Willmott er en skikkelig søtnos.

Kjemepeverbena som har sådd seg selv sammen med en evigblomstrende Veronica, som jeg ikke husker navnet på. September har virkelig vist seg fra sin beste side. Nå er jeg (nesten) rede til å ta i mot høsten. Den har absolutt sitt å by på. Tid for å beundre de siste bukettene innendørs, la de tusen lys tenne og drømme om neste vår.

God helg til dere alle.

Jeg lenker til TrädgårdsFägring

Hyllest til Ringblomsten

 Det er tid for min årlige hyllest til Ringblomsten. Når de fleste blomster takker for seg står Ringblomstene som lysende fakler i den dunkle høsten. De er på sitt aller kraftigste og flotteste. De byr på nok vitaminer til å overleve en hvilken som helst hard vinter. 

Jeg setter så stor pris på dem og dytter frø ned der det er plass. 

De vet å så seg selv også og det er dermed ingen fare for at det noensinne blir en sesong fri for Ringblomster hos meg.

De pryder så fint for seg selv, men himmel for et skue når de spiller sammen med andre av samme kaliber. Rene fyrverkeriet! 

 'Snow Princess' er av den litt mer beskjedne typen med sin duse gule farge, som går over i kremhvit i siste fase av blomstringen. 

Jeg plukker og plukker store buketter. Med disse i vasen bringes solen innomhus på hustrige høstdager. All honnør til Ringblomsten!