Høsten 2008 var mitt første møte med Enerhagen. Jeg ble ønsket velkommen av en vakker plass med masse sjel og historie. Imidlertid hadde hagen levd sitt eget liv de siste 50 årene. Da jeg skulle begynne å gi hagen nytt liv, dukket det til min store glede opp gamle stauder og løkplanter i villnisset, blant annet moskuskattost, geranium, dagliljer, martagonlilje, akeleie, solkorg, krokus, perleblomst og ulike sorter primula. De to sistnevnte har fått vokse villt over år på plenen og det var et nydelig teppe som åpenbarte seg min første vår på Enerhagen.
Det var en frydefull følelse å skulle få skape hageliv fra "bunnen av" for første gang i livet. Jeg satte fingrene i jorden med en gang. De innfødte i bygda smilte skjevt da jeg med stor entusiasme plantet de første
tulipanløkene. Jaja, byfolk som ikke har skjønt at rådyrene er løketende konger i
nabolaget, tenkte de nok..... De fikk rett! De få løkene som ikke var spist opp før spiringen gikk ned på høykant.
Vel, en hageentusiast gir jo aldri opp. Ny høst, nye metoder og nye løkmuligheter. Jeg dekket med hønsenettingen og når spiringen satte fart om våren, ble gode råd fra
hagegal-forumet satt ut livet. Oasis-terninger ble dyppet i en herlig
blanding av blodmel og salmiakk og satt på blomsterpinne foran alle
tulipanbed. Jeg vant - jeg vant! Hver eneste tulipan og annet
rådyrsnadder fikk stå helt i fred:) Stakkars hunden til en av naboene. Den ble vettskremt etter første snusing ...... Så får vi se om rådyrene lar seg skremme til neste vår også...
 |
 |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar