Den siste rose

Den siste rosen i hagen bringer frem de vakreste og "sørgeligste" barndomsminner. Både min mor og farmor har utallige kvelder dysset meg varsomt i søvn med sangen om rosen og sommerfuglen. De slapp ikke unna når de prøvde å bare ta ett vers:) 

Jeg kan fortsatt kjenne den samme følelsen når høsten siger på.

"Den siste rosen, sto i kveldens blå,

da hun den siste sommerfuglen så.

Og rosen sa: Nu er vår sommer slutt

og mine kronblad strøs for stormen ut.

Bli her hos meg du vakre sommerfugl

når høsten raser hviler du i skjul. 

Men sommerfuglen enset ikke det,

den løftet vingene og fløy av sted.

Den fløy og fløy, da nattens mørke kom,

den angerfull til rosen vendte om.

Den ville be om hva den vraket nyss

en seng av purpur og et dronningkyss.

For sent, for sent, for nu var rosen død,

og kun en tistel den til hvile bød.

Slik endte det da sol i østen rant,

 at man en sommerfugl blant tistler fant.

Riktig god helg og sov godt!