Sensommerdrømmer

Helgen i overgangen august til september ble aldeles nydelig på Enerhagen. Jeg var ute hele helgen, pustet inn frisk luft og nøt den siste blomstringen til det fulle. Etter en svært tørr sommer har fukten på nettene, kombinert med sol på dagen, gitt de siste blomstene en skikkelig oppkvikker.  

Dahlia 'Lavender Ruffle' var blitt større enn en solid middagstallerken. Liker den rampete og rufsete stilen. Skiller seg ut fra resten av Dahlia-familien. Thomas Edison var heldigvis en av de få som ville seg i år. Den er en stor favoritt. Kan nesten spise middag på den tallerkenen også.

Erteblomsten 'Whisper Blue' skal jeg definitivt så til neste år også. Nydelige nyanser av lilla og med ekstra lange stilker.

En annen miks med erteblomster som jeg ikke har navnet på. Sådde kun to sorter i år. Det er helt klart for lite og skal aldri gjenta seg.

Leonardo Da Vincci byr på rik sensommerblomstring. Den var åpenbart ikke helt fornøyd med vinteren, så tok litt tid å få den i gang i år.

 
I år poppet det opp Spydverbena overalt. Jeg strødde uhemmet med før ut for to år siden.... og der var de jo. Så skjønne at. Like så er valmuen som sår seg selv og får et ekstra dryss fra min hånd hvert år.

Sol, bare Sol(hatter)!

Denne doble Stokkrosen kommer fra en frømiks jeg fikk av en hagevenn. Riktig så lekker farge på den. Det samme er den høyt skattede rødsvarte Løvemunnen, som jeg har holdt gående med frøsådd i noen år. Et par har faktisk selvsådd seg. Den type samarbeid kan vi sette stor pris på.

  
 Sing me a song - Summer Song
Dette er rosen som er meg aller kjærest. Noe så praktfullt. Fin og lang andre blomstring gir den også.



Det mangler ikke på nyte- og tenkeplasser å sette seg ned på vandring gjennom hagen. Det er en viktig ingrediens i hagelivet!

Jeg vil ikke slippe taket i den vakre sensommeren, men skal være raus nok til å ønske høsten velkommen.  

Ha en flott helg!

Sensommerstemning hos naboen - del II

Vandringen gjennom naboens hage - Botanisk hage i Oslo- fortsetter gjennom glødende bed, som bringer bud om høstens snarlige ankomst. Man får jo bare lyst til å svømme med forsiktige tak gjennom disse himmelske havene. Blir gjerne med på en liten svømmetur. Det er varmt i vannet:)

Det var riktig så forfriskende en tur.

Ha en god og glødende helg!

Sensommerstemning hos naboen - del I

Botanisk hage, min høyt skattede nabo, byr på en eventyrlig sensommerstemning. Solen varmer ansiktet samtidig som den klare og litt skarpe høstluften forsiktig berører nakken.

Det ble noen bilder på min langsomme vandring gjennom hagen en ettermiddag.

Bli gjerne med på turen. 

Noen ganger er ord overflødige!
Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er som har en sånn nabo. Her kan man forlate byens støy og larm og gå inn i en annen tid og tilstand.

Blålilla toner....igjen...

Blålilla toner går igjen på Enerhagen. I tillegg til et dedikert bed til disse fargene, er de bredt representert i øvrige bed. Jeg registrerer at det er blitt en del Veronica-varianter i hagen de siste årene. Det tegner seg åpenbart en ny dille. De er så "folkelige' og finnes i så mange fine farger og former. Her er en av favorittene, både for meg og humlene, Kransveronica - Veronicastrum virginicum. En skikkelig vakker hardhaus.

I år har jeg plantet flere lavendel. Denne har overlevd en del år nå og det håper jeg at flere av de vil gjøre.

 

Miks av erteblomst i lillafarger 'Wilderness' og Geranium 'Hocus Pocus'. Så lekker med det mørke bladverket. Fikk to blomstringer fra den i år. 

Skikkelige fininger fra frøsådd er Torskemunn - Linaria Purpurea og Hestemynte 'Bergamo' - Monarda hybrida

Afrikas lilje - Agapanthus. Denne har jeg hatt i mange år, men jeg får den liksom ikke ordentlig til. De fleste år har den glimret med fravær av blomster og noen år har jeg fått en. Vet ikke hva jeg gjør galt. Uansett, den er jo så skjønn.

Gode gamle Klematis Jackmanii, strekker seg mot nye høyder fra år til år. Ingen kald vinter ser ut til å klare å ta knekken på den. Godt er det!

 

Klematis 'Viola' og andre runde med den lysende lilla, som fortsatt mangler navn...

En Veronika-variant til. Akssøyleblomsten (Rosenstav som den så vakkert heter på svensk) er ikke til å bli helt klok på. Ser ut til at den hvite og lilla 'Floristen Violet' har en avtale seg imellom å blomstre hvert sitt år.

Jeg har to Sommerfuglbusker som fortsatt makter å trosse vinteren i innlandet sånn noenlunde. De får ikke anledning til å vokse seg så store, for de må starte på nytt hvert år. Så lenge de overlever er jeg fornøyd. Her står den ene og omslynger min mann sin farmors sykkel, som må være minst 70 år gammel.

Ha en god uke alle sammen!