Feeling blue.....and purple

Det er en stund siden jeg har blogget. Livet har vært litt travelt og andre ting har krevd min tid. Så må jeg innrømme at jeg går litt i dvale i november. Det er en måned jeg ikke er så begeistret for og tiltakslysten er noe redusert. Men jeg har vært inne og kikket på innleggene til dere trofaste hagebloggere. Godt at noen holder koken, når andre blir tatt av novembermørket i dobbel forstand:) 

Tusen takk for det.

I disse tider passer det jo med temaet "feeling blue' .....and a little purple.

Tilbakeblikk gjør alltid godt for sjelen.  

Riddersporer er noe av det mektigste hagen har å by på og det har etterhvert blitt mange velfylte tårn i ulike farger hos meg. Her er 'Summer Skies' og 'King Arthur'. 

Favoritten over alle riddere er nok 'Pagan Purple'. For et blikkfang!

 Kattemynte - Nepeta Yunnanensis 'Blue dragon'

Humlene elsker å ta på seg Stormhatt. Evig summing rundt denne vakre, men enn så giftige stauden. Knallblå Kornblomster får man jo slett ikke nok av. De lyser i engen den lille helt frem til frosten biter kraftig fra seg.



Kransveronica er en sikker vinner. Utrolig nok har jeg funnet et bilde hvor den ikke er fullstendig bekledd med lykkelige humler. Til høyre en gammel og navnløs Klokke av et eller annet slag.

'Schwellenburg' er absolutt den fineste av alle mine Salvier, som det for øvrig begynner å bli en del av på Enerhagen. Den blomstrer utrolig lenge og trives godt i selskap av en langlivet Lavendel.

Nå føler jeg meg allerede litt mindre 'blue'..... 

Ha en god uke alle sammen!

Syrinhortensiaens mange ansikter

Den dagen barnebarnet vårt så gledelig kom til verden for litt over fire år siden, plantet vi en Syrinhortensia til henne. Valget falt på den av mange grunner: Hun har samme første bokstav i fornavnet sitt, den starter blomstringen i samme måned som hun er født, den er uendelig vakker og har så mange flott ansikter gjennom blomstringsfasene. Akkurat som barnebarnet vårt og livet selv. Mye flott symbolikk, synes jeg.

Hun er veldig opptatt av den og må stadig ned til den og ta på og telle blomster.

Med den varme sommeren og høsten vi har hatt i år, startet blomstringen tidlig og har vart i det uendelige. Med andre ord, et jubelår både for Syrinhortensiaen og barnebarnet.

Sper på med en laglivet Perleevigblom - Anaphalis margaritacea. Herlige små bomullstjerner som lyser opp i den dunkle høsten.

For høsten har bokstavelig talt satt seg på Enerhagen. Derom hersker ingen tvil. 
Godt vi har stablet opp raust med ved som skal holde kroppen og sjelen varme  på hustrige novemberkvelder.

Ha en fortreffelig helg!

Jeg lenker til TrädgårdsFägring 

Senhøsten byr på sitt

Takk og lov for disse herlige fargeklattene som lyser opp i hagen og gjør overgangen til november noe lettere. Søteste Kinasøte. Jeg har har to lubne tuer i steinbedet mitt og de svikter aldri. Jeg skulle gjerne gitt de selskap av noen i hvitt, men det har jeg ikke lykkes med å finne. Hvis noen har og ønsker å bytte mot blå, eller noe annet til våren, så er det bare å gi meg en lyd:)

Storkenebb 'Rozanne' er den som alltid holder ut lengst av sine mange navnesøstre på Enerhagen. Kjempeverbenaen er like tapper. Jeg lar de stå for de er også dekorative etter avblomstring.

Jeg har stadig fått større sans for Høstasters og det begynner å bli en god gjeng som pryder på ulike steder i hagen. Har mistet navnelappene på samtlige.

Oktober har vært helt fantastisk med så mye blomstring. Nå gjelder det å stålsette seg for november, årets verste måned spør dere meg. Men tradisjonen tro, kommer jeg meg gjennom den også. 

God novemberhelg til dere!

Jeg lenker til TrädgårdsFägring 

Den siste rose

Den siste rosen i hagen bringer frem de vakreste og "sørgeligste" barndomsminner. Både min mor og farmor har utallige kvelder dysset meg varsomt i søvn med sangen om rosen og sommerfuglen. De slapp ikke unna når de prøvde å bare ta ett vers:) 

Jeg kan fortsatt kjenne den samme følelsen når høsten siger på.

"Den siste rosen, sto i kveldens blå,

da hun den siste sommerfuglen så.

Og rosen sa: Nu er vår sommer slutt

og mine kronblad strøs for stormen ut.

Bli her hos meg du vakre sommerfugl

når høsten raser hviler du i skjul. 

Men sommerfuglen enset ikke det,

den løftet vingene og fløy av sted.

Den fløy og fløy, da nattens mørke kom,

den angerfull til rosen vendte om.

Den ville be om hva den vraket nyss

en seng av purpur og et dronningkyss.

For sent, for sent, for nu var rosen død,

og kun en tistel den til hvile bød.

Slik endte det da sol i østen rant,

 at man en sommerfugl blant tistler fant.

Riktig god helg og sov godt!

Tidenes september!

Det har vært tidenes september! Masse sol og varme kombinert med tiltrengte regnbyger og høstens inntog med kjølige kvelder og netter. Jeg ble overveldet over hvor mye som fortsatt blomstret da jeg kom på Enerhagen etter flere ukers fravær. En sann fryd å vandre rundt i en herlig blanding av sensommer og høst. Denne nydelige stemningen holder vemodet over tiden vi går inn i litt mer på avstand. 

Jeg har fått fullstendig dille på Løvemunn og neste år skal jeg så i enda større mengder. Først og fremst fordi de er så himla vakre, som om de er laget av den mykeste speilfløyel. I tillegg blomstrer de utrolig lenge, finnes i både lave og høye varianter, sneglene spiser dem ikke og de sår seg selv. 'Her har vi Black Prince' til venstere og 'Potomac crimson' til høyre. 

Løvemunn 'Bronze Elegance' er bronesoransje i startfasen og bli gradvis blekere med innslag av gult. Sånt hamskifte kan vi like.

Geum og Storkenebb 'Orion' har nylig flyttet sammen og ble et slående fint par. Lenge siden Geumen har blomstret så rikt i to omganger. Godt jeg husket å klippe den ned etter første runde. Solbruden er jo i en egen klasse. Brudekjolen blir litt løsere og mer frigjort på høsten og dansen går over i sakte vals.

Den siste rose 'Summer Song' søker varme hos hos en fortryllende ball av Høstasters. Denne typen er lavere og blomstrer tidligere enn sine navnesøstre.

Høstblomstrende 'Crocus Speciosus Album' og Tidløs. Så flotte begge to.

Bergknapp med en enslig Storkenebb uten navn. Klematis 'Cote' d'azur' er av den mer kortvokste typen og sistemann ut med blomstringen på høsten. Ikke ofte så mange blomster rekker å slå ut før frosten kommer. 

Potentilla Cinquefoil 'Miss Willmott er en skikkelig søtnos.

Kjemepeverbena som har sådd seg selv sammen med en evigblomstrende Veronica, som jeg ikke husker navnet på. September har virkelig vist seg fra sin beste side. Nå er jeg (nesten) rede til å ta i mot høsten. Den har absolutt sitt å by på. Tid for å beundre de siste bukettene innendørs, la de tusen lys tenne og drømme om neste vår.

God helg til dere alle.

Jeg lenker til TrädgårdsFägring