I rosens navn

Det tegner seg til å bli et år i rosenes navn. Etter et særdeles rosefattig år i fjor er de nå kommet med all sin pomp og prakt. Dette til tross for uhorvelige mengder utøy, som bladveps og lus. Jeg må bare slippe løs et bilderas av min høyt skattede og ærverdige Prestegårdsrosen Alba Maxima.

 Som jeg har fortalt i et tidligere innlegg, så fant den skranten i villnisset bak låven for en del år siden og plantet den i et bed. Jeg var intetanende om navnet og først i fjor fikk jeg hjelp av roseeksperten Dag Lyngar til å identifisere den. For en lykke og for en skatt jeg hadde funnet! Den stortrives og strekker seg i alle retninger. Byr på en aldeles himmelsk duft og et vell av blomster. Den er så vakker at jeg blir litt rørt.

Denne 'Schneewittchen' har gått for lut og kaldt vatten i flere år. I vår fikk jeg endelig flyttet den til mer levelige forhold og det er den åpenbart takknemlig for. Til høyre en gammel Villrose som også har profitert på å bli flyttet fra skogen og til bedet. Måtte tynne den hardt ut i år, men den er like blid.

'Constance Spry' fikk veldig hard medfart av rosebladvepsen og jeg fryktet at den ikke ville blomstre i år. Den trosset og ble så fin.

'Louise Odier' ble også flyttet i vår og det fra en solrik plass til et sted med mye skygge. Måtte ha en rose på østsiden, som holder Prestegårdsrosen med selskap og som fortsetter festen alene  etter at førstnevnte gir seg. Louise ser heller  ikke ut til å ta seg et år med "sturing" og tilpassing på nytt bosted. 

I år er det virkelig roseår på Enerhagen og det ser jeg at det er hos mange av dere også!

Husk å nyte og sanse rosene, deres skjønnhet og dufter så ofte dere bare kan.