Peoner og roser på tronen

I juni foregår det en svært lystbetont og vennligsinnet kamp om plassen på tronen i hagen. Akkurat nå er det peoner og roser som besitter den med all sin prakt. Beundringen  er så stor at man nesten ikke får puste. Til å bli helt 'månebedotten' av, som vi så pent sier i Bergen. 

De to navnløse, hvorav en dufter noe aldeles himmelsk, spratt først ut og åpenbarte seg som innbydende bløtkaker. For et par år siden plantet jeg noen Martagonliljer som skulle holde dem med selskap og de blomstret for første gang i år. Hvilket syn!

Like etter fulgte 'Sarah Bernhardt', så dus og lekker.

 

Deretter kom 'Solange' opp på tronen. 

Jeg har sirklet rund Peontronen hele helgen. Ikke mulig å se seg mett.

Ikke nok med det! Flere av rosene har begynt å blomstre. Først ut er min kjæreste Prestegårdsrose 'Alba Maxima'. Roseeksperten Dag Lyngar identifiserte den for meg i fjor. Jeg fant den skranten i villnisset bak låven for en del år siden og plantet den i et bed. Der frydet den seg av trivsel og vokste seg stor med et vell av blomster i løpet av et par sesonger. Den må være mange, mange år gammel. Tenk å være så heldig å ha en sånn skatt i hagen!

'Louise Odier' har virkelig eksplodert i år, både i omfang og med blomstring. Det har tatt noen år og jeg var i ferd med å gi den opp. Tålmodighet er også en dyd...

Til slutt Austin rosene 'Chianti' og 'Mary Rose'. Førstnevnte blomstret for første gang i år og hvilken herlig farge!

Jeg nyter og nyter, mens tronfølgerne står i kø fremover.